8.april mønstrer skipskaptein Thor Espedal av for godt og kommer hjem til sin hustru Anna, men pensjonisttilværelsen varer ikke lenge. 9. april blir Norge invadert av den tyske hær, og Espedal melder seg til landets forsvar. Han finner frem sin gamle secondløitnant-uniform fra befalskolen i 1902 og drar til nærmeste mobiliseringssted. Der møter han unnfallenhet, sviktende mot og pessimisme. Dette er ukjente følelser for Espedal, som føler at plikt er plikt, og ansvar ikke er noe man kan unndra seg. Når kommanderende offiser kapitulerer, deserterer Espedal og tar med seg en sammenrasket liten hær under sin egen uortodokse kommando.  Mens andre faller av, fortsetter han motstanden mot den overlegne tyske vernemakt.